Venstrealliansen med støtte til bachelorgraden

Venstrealliansen fremmet på sist studentparlamentsmøte en resolusjon med skarp kritikk av de to studentrepresentantene i Universitetsstyret, Jomas Talsnes Heggdal og Ingvild Brox Kielland. Bakgrunnen for det var at studentrepresentantene stemte for forslag som innebærer nedprioritering av bachelorgraden.

Universitas har i dag en artikkel der Ingrid Tungen fra VAs studentparlamentsgruppe kommenterer saken med tilsvar fra studentrepresentantene og AU-medlemmene i det sittende høyrevridde arbeidsutvalget i Studentparlamentet. Vi anbefaler alle våre medlemmer å lese den.

Venstrealliansen om bachelorgraden

I denne ukas Universitas har utdanningspolitisk ansvarlig i Venstrealliansen, Solveig Tesdal, et leserinnlegg på trykk om utviklinga av bachelorgraden.

-Det foregår en stille revolusjon ved Universitetet i Oslo (UiO), men ikke av den kule sorten. Det kuttes i undervisningstilbudet og tradisjonsrike fag nedlegges. Bredden skal bort i en ukritisk tilpassing til internasjonale rangeringer. Både studenter og ansatte blir overkjørt i prosessen. Merkelig nok tråkker våre tillitsvalgte hardest på gassen.

Den siste uken har UiO vedtatt at det ikke skal satses på utvikling av bachelorgraden som en selvstendig grad og at penger skal flyttes fra bachelor til master. Begge studentenes styrerepresentanter stemte for en reform som dermed vil gi et stort flertall av studentene dårligere undervisning og smalere tilbud. At Liberal liste vil prioritere dem som allerede har mest er ikke noen overraskelse, men er det dette Fakultetslistene mener er best for studenter flest?

Når bachelorgraden sultefôres økonomisk, tvinger universitetsstyret studenter til å velge mellom fem års studier eller ingen i det hele tatt. Ved å nedprioritere undervisning de første årene vil flere studenter falle fra. Ønsker universitetet flere halvstuderte ungdommer på dagpenger?

I dag får bare 13 prosent av studentene med lavere grads universitetsutdanning jobb. Grunnen er enkel. Universitetet har ikke vært villig til å utvikle bachelorgraden som en selvstendig grad. Det haster det å få gjort noe med. Behovet for arbeidskraft med lavere grads utdanning vil bare øke i årene som kommer. Universitetsstyret glemmer sitt samfunnsansvar i sin iver etter å øke egen prestisje. Venstrealliansen krever satsing på bachelorgraden. Det skal være mulig å få en relevant utdanning på tre år. Det må være en selvfølge å få skikkelig undervisning og oppfølging i den perioden.

Også faglig bredde skal kuttes av sparekniven. Universitetsstyret ønsker spissing av fagtilbudet. Studentsøkning og tildeling av midler fra forskningsfond som alle prioriterer de samme politisk korrekte forskningsområdene er det som skal satses på – men har EU-byråkrater og 19-åringer fasit på hva som er god forskning? Har de fasit på hvilke kunnskapsfelt som trengs i det norske samfunnet?

Faglig bredde ses som en byrde av rektor og universitetsstyret. Venstrealliansen ser bredde som en styrke. For studenter som får flere fag å velge mellom. For universitetet som sikres fagmiljøer med ulike perspektiver og tilnærminger. For samfunnet som dermed raskest mulig får tilgang til den kunnskapen som blir viktig i fremtiden, enten den kommer fra fysikk- eller afrikastudier.

Gode masterstudenter vokser ikke på trær. De kommer fra gode bachelorprogrammer. Å få frem de beste fagmiljøene gjør vi gjennom å satse på bredde, både blant studenter og gjennom fagtilbud. Rektor Ellingsruds prioriteringer er som å pisse i buksa for å holde seg varm. Ganske kortsiktig.

Solveig Tesdal, utdanningspolitisk ansvarlig i Venstrealliansen

Elsker virkelig Høyre studenter?

Høyres studentforbund (fra nå av HSF) har gensere med påskriften om “Høyre elsker studenter”. Venstrealliansen har satt seg ned for å lese prinsipprogrammet deres. Vi skal se om Høyre virkelig elsker alle studenter. Vi går ikke inn på saker som ikke berører studenter, som at de vil svekke arbeidsvernet for de vitenskapelige ansatte. Vi siterer flittig fra hjemmesida deres

“HSF mener at:

• Norske utdanningsinstitusjoner bør kunne ta studieavgift uten å miste offentlige støtte”

Et av de viktigste prinsippene for Venstrealliansen er at alle skal ha lik mulighet til høyere utdanning. Venstrealliansen anser at å la offentlige utdanningsinstitusjoner ta skolepenger er en sikker måte å sikre at universitene og høyskolene blir enda mer for de ressurssterke enn det er i dag. Gratisprinsippet er grunnpilaren for at alle skal ha mulighet til høyere utdanning

“HSF mener at:

• Private utdanningsinstitusjoner skal likestilles med de offentlige utdanningsinstitusjonene.”

For å kunne sikre gratis høyere utdanning for alle må høyere utdanning være en offentlige oppgave. Private institusjoner driver etter prinsipper om inntjening. Profitten må komme fra et sted. Enten må studentene betale eller så må det offentlige spytte inn skattepenger. Begge løsningene er usolidariske og unødvendige. Private institusjoner i høyere utdanning er ikke supplement til det offentlige, det er en konkurrent.

“HSF mener at dagens Samskipnadsordning er overmoden for endring…..

HSF mener at:

Det ikke bør være obligatorisk for institusjoner å tilhøre en samskipnad.”

Samskipnadsordningen er sentral for studentvelferden. Det er vanskelig å se at ordninga med billige studentkantiner, boliger, idrettssentre og helsetjenester for studenter hadde vært mulig uten samskipnadene. Det er dyrt nok å være student som det er. Hvis vi fjerner de billige tilbudene samskipnadene tilbyr hadde det vært færre som hadde hatt råd til å studere. Ordninga har også en annen fordel. Den er studentstyrt og drives uten hensyn til profitt.

En liten gjennomgang her viser at HSF ikke elsker alle studenter, men kanskje mer en bestemt studentgruppe. HSF ønsker å bryte ned ordningene som gjorde høyere utdanning mulig for brede lag av befolkningen. Selv om HSF ikke skriver det i programmet sitt så har fremstående medlemmer tidligere også foreslått å privatisere Lånekassa.